Aktiviteter

november 2017
ma ti on to fr
1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30

The Challenge katalog

Katalog

Last ned:

Kvalitet: Lav (9,52Mb) 

2010 - Referat

Skrevet av den 03.04.2011

Utmerkelser under NoM 2010:


NBF ønsker å gratulere Geir B Larsen, Turid Stavn, Inger Østlie og Fredrik Hansen med følgende utmerkelser under NoM 2010:

Fra DCH: Turid Stavn, Sølvmerket

Fra SBK: Geir B Larsen, Bronsemerket

Fra SBK: Inger Østlie, Sølvmerket

Fra Dansk Politihundeførerforening: Fredrik Hansen, Gullmerket

Informasjon om hvem som fikk hederstegn og bordfane fra NBF:


Mogens Nørgaard, Danmark

Flemming Ålund, Danmark

Bordfaner:


DCH Skandeborg

Knudhule Motell

Reisebrev fra Marit Brevik:

Nordisk Mesterskap i Danmark

Nordisk mesterskap for brukshunder ble arrangert i Skanderborg 17. til 19. september. Det norske laget besto av deltakere fra fire grener innen brukshundarbeid: rundering, spor, forsvarshund og IPO.
Vi kjørte i egne biler nedover og tok ferge litt etter hva som passet hver enkelt. Bruksarbeid foregår i skogen, og vi kunne ikke på forhånd vite hvem som skulle ut hvor og når, så samkjøring og deling av biler var vanskelig. Selv dro jeg onsdags kveld fra Stavanger for å slippe å stå opp grytidlig torsdag (er ikke såå mange fergetider å velge i) og for å akklimatisere den firbente og meg selv. Godt utrustet for turen med overnatting i ferge hadde jeg fått fire reisesyke tabletter av en snill kunde. Med varseltrekant. Så Gere sov i  hundehotell inne i pipa på danskebåten mens jeg hadde fått tildelt lugar over det nattåpne diskoteket. Det første buret jeg prøvde til ham hadde gamle avføringsrester. Han virket pigg og glad når jeg hentet ham torsdag morgen. Selv var jeg litt overrasket over meg selv som klarte både taxfreehandel og frokost før jeg forbarmet over hovedpersonen. Å gå gjennom felles oppholdsrom i en godt fylt danskebåt med en svært sosial og storvokst malinois var en opplevelse. Men de som ville hilse fikk hilse og de andre brydde han seg ikke så mye om. Fremme i Fredrikshavn stoppet jeg ved stranda så Gere skulle få lufte seg. Vi hadde kommet litt bortover den lange faste fine sandstranda da jeg hørte bjeffing og snur meg, noen hundre meter unna ser jeg første hund på dansk jord, en malle, og ved nærmere ettersyn: Liv og Zaga, Geres søster. Verden er liten.
Kjøreturen nedover gikk i snegletempo med flere innlagte stopp. Jeg undret meg litt over hvor trøtt jeg var, og begynte å tenke på vitaminmangel og utbrenthet. Å endelig få sjansen til å være med på et nordisk burde da gi meg nok piff til å holde meg våken? Selv lydboka virket søvndyssende. Fant ut av det etter hvert: reisesyketabletter virker visst også etter at man har kommet i land.
 
Overnatting foregikk på en campingplass med de hardeste madrassene flere av deltakerene noensinne har kjent. De ble sammenliknet med å sove på en parkbenk, litt usikker på om vedkommende snakket av erfaring.

Vi kom fram til flott pyntet klubbområde klokka tolv fredag for å gjennomgå veterinærsjekk, levere blåbøker, trene på banen og se prøvehund. Etter dette var den offisielle åpnings sermonien med innmarsj av finner, svensker, dansker og normenn i landslagsdrakter. Svenskene hadde satset på sommervarme med tynne bukser og jakker som bein og ermer kunne løsnes ved hjelp av glidelås. De vi snakket med kunne godt tenkt seg våre varme vind- og vanntette Skogstad jakker. Det var  5 grader Celcius, blåste surt og regnet sidelengs. Under talene ble det for kjedelig for en av de finske hundene, den tok like godt et jafs av Fredriks hund sin riesen-fot. Heldigvis var det stevneveterinær som ordnet opp og Exo fungerte haltfritt gjennom helgen.
Kammerataften foregikk på campingplassen alle de andre landene hadde fått plass på, i koselige lokaler, men med litt dårlig akustikk. Ekkelt når det ble lest opp opplysninger å ikke få med seg hva som ble sagt.

Lørdagen begynte kjempetidlig. Avreise til skogen, Gere og jeg hadde fått startnummer tre. Vi begynte litt nølende men det gikk seg til. Vi fant tre figuranter og jeg var godt fornøyd med måten vi hadde løst oppgaven på. To av figurantene var plassert med ca 20 meters avstand på innsiden i en vinkel. Det blåste fortsatt friskt, men det var opphold. Løypa var plassert i et kupert område med store variasjoner i vegitasjonen, noe tett og noe åpent. Litt så som så med resultatene første dagen, Turid kom ut med topp resultat og ledet etter første øvelse. En danske med godkjent redningshund, border collie, lå som nummer to. Så fulgte det noen til med tre figuranter men svakere karakterer og resten hadde mistet i alle fall en figurant. En hund ble bortvist fra løypa på grunn av manglende kontroll.
I spor gruppen hadde de begynt med lydighet, det gikk greit nok. Så reiste de ut til et skogs området for hovedøvelsen deres, spor. Det var bare to som kom igjennom, men de hadde til gjengjeld fullt, Ingvar og ei svenske. Dessverre hadde de gått litt over tida og de fikk derfor ikke godkjent. Sporene ble holdt i et område med mye villt. Veldig mye villt. Så mye at deltakerene måtte kjøres inn i minibuss fordi grunneierene var redd de skulle kjøre ned viltet. Og så mye villt at vi fikk rapport etterpå at de hadde vassa i hjorteavføring. 
I forsvarshund skulle de og begynne med spor. Der ble det ikke foretatt ny trekning før sporene ble gått ut, og av en eller annen merkelig grunn fikk danskene sine spor på en side av en vei mens norske og svenske fikk sine klemt sammen på den andre siden, mens de skuet utover endeløse jorder som ikke ble brukt. Det var sterk vind og bare danskene kom igjennom sporene sine.
IPO gutta hadde også problemer med sporet, ei svensk og to danske hadde over 90, mens de norske kom ett stykke lenger ned.

Etter runderinga skulle vi ha lydighet. Lydighetsprogrammet er endel forenklet i forhold til hva vi er vant med fra NBF programmet. Ikke skudd, ikke kryp, hals eller fremmadsending. Ikke vanlig metall eller tungapport, men derimot en to kilos apport som skal kastes ut. Lydigheta ble gjennomført rimelig godt av de fleste. Den teller heller ikke så mye i nordisk, hele lydigheta har samme kooffisient som feltsøket.
Lørdagen ble avsluttet med gallamiddag. Vi fikk underholdning fra Knudsø kor og ellers ble det delt ut ordener og annerkjennelsestegn fra de forskjellige lands brukshund organisasjoner til de som hadde utmerket seg med lang og tro tjeneste eller annet fra egne og andres rekker.

Søndag begynte minst like tidlig som lørdag. Rydding og pakking av hytte før avreise til skogen. Igjen hadde danskene funnet en kupert bane med veldig varierende plantevekst.  Fra tette tornekratt til åpen myr. Juletreskog, gras, eng med igjenglemt traktorvogn og løvdekket skogbunn var det og. Et dike parallelt med midtlinja på 40-30 meter skapte litt problemer. Men de største problemene hadde mange igjen med å lokalisere figurantene. Den første figuranten lå i første venstre hjørne, den andre oppi en åpen kasse på ca 100-150 meter, høyre side med bratt klatring. Den tredje var nedgravd på ca 300 meter nedi et dalsøkk. Ferten fra denne lå i et belte på femtimeters radius nede i søkket. Gere viste tydelig at det var noe der, men jeg sendte tre eller fire slag på den siden før han fant. Det var flere andre som ikke klarte å lokalisere denne figuranten, og det var dyktige runderingshunder som vanligvis ikke lar seg lure. Figuranten i venstre hjørne var det også endel som ikke fant. Med ugunstig vind måtte hundene gå helt ut på 50 meter og til venstre for hjørnet for å finne. Gere fant tre denne dagen og, så jeg var godt fornøyd med hunden når jeg reiste inn til klubbområdet for å ta felt. Der fikk jeg vite at vi hadde meget gode muligheter til å ta hjem lagseieren dersom Turid og Gulli holdt sitt vanlige høye nivå. Dessverre var de uheldige og gikk over to figuranter.  Feltsøket gikk fint, alle tre norske på runderingsgruppa fant fire gjennstander. God vind og et oversiktelig feltområde. Torill og Tintin hadde ingen god dag i runderinga men hadde et meget bra felt.

Resultatene kom ramlende inn utover dagen, i spor hadde igjen Ingar og svenske Eva gjort det bra, og Liv forbedret gårdsdagen og kom inn med pinner og slutt. Disse tre endte på pallen med Eva på topp, sølv til Ingar og bronse til Liv. Norsk lagseier i spor!

Ipogutta hadde  igjen vært noe uheldige. Morten som lå best an av våre etter sporet nullet i C arbeidet. Trond og Karl Ivar kom seg greit igjennom og endte på 5. og 6. plass. Svenske jenter tok gull og bronse, med en danske på sølvplass.

I skydds ble sporet veldig avgjørende når bare to hadde poeng fra denne øvelsen. Dansk lagseier og danske jenter på første og tredje med ei svensk på andre. Kari Camilla fikk en fin fjerdeplass på debuten sin.

I rundering fikk Sverige lagseier med svenske jenter på første og fjerde, finsk sølv og dansk bronse.  Jeg og Gere endte på 7. i vår debut,  Turid og Gulli kom på 8. plass.

I rapport har verken vi eller danskene utøvere, så der konkurrerte svenskene og finnene alene mot hverandre.

Finland var vertsland for VM i Ipo samme helgen, så de stilte ikke med dommere og heller ikke med utøvere i skydds eller Ipo. For fullstendig oversikt over deltakere og resultater henviser jeg til www.nom-2010.dk
Avslutning med innmarsj og hornmusikk, nye taler og premie sermoni var neste post før hjemreise med ferge og biltur nattestid. Slitne var vi, men noen erfaringer rikere. Det var veldig kjekt å ha fått sjansen til å representere Norge internasjonalt.

Hilsen fra Zagals Gere og Marit Brevik.

Tilbake   Utskriftvennlig versjon   Abonnér på nyheter Del på Facebook